Jeg er igjen klar for kamp..... Tror jeg.

Sakte men sikkert kommer den snikende. I starten merker vi den nesten ikke, kun noen små endringer som vi bare så vidt registrerer. Men, så en dag er det ikke noe tvil lenger. De små endringene har blitt større og fler å plutselig er den bare her. Fargene ute blir mørkere, luften på kvelden skarpere, gresshoppenes musikk mer intens og kveldene mørkere. Jeg snakker selvfølgelig om høsten.

Før jeg ble syk var høsten min favoritt årstid. Jeg elsket den klare friske og litt skarpe høstluften, de nydelige høstfargene som kunne ta pusten fra meg fordi det var så vakkert. Jeg elsket å gå tur i regnet å kjenne dråpene treffe mitt kinn. Om du har en dårlig dag å er litt trist og lei er det ingenting som kan rense bedre opp en en gå tur i høstregnet hvor tårer og regndråper smelter sammen og renner ned på bakken. Har liksom blitt noe helbredende i det for meg. En slags rensende effekt.

Høsten er også kvelder inne under teppet i stuen med masse tente lys, kakao og hjemmelagde boller. Spillekvelder med ungene der vi samler oss igjen. Etter en travel og god sommer trenger man høsten for å finne tilbake til roen igjen.

Høsten er utrolig vakker, å jeg elsker den fortsatt, jeg gjør virkelig det. likevel sitter jeg med klump i halsen og tårer som renner nedover kinnet i dag. Å dråpene blander seg ikke med noen regndråper men triller helt alene og lager en dam på den hvite t-skjorten min.

Det er nemmelig en annen vesentlig ting som gjør at jeg merker høsten er i annmarsj, nemmelig smerter i kroppen. Før jeg ble syk var det jo utenkelig å grue seg til høsten, nå derimot klarer jeg nesten ikke nyte den fantastiske og korte sommeren. Snart er det nemlig pay back time, der en kropp som har vært relativt myk og smidig (til og med vært på joggetur)vil bli byttet ut med smerter og betente ledd.

Det jeg skriver om i dag er noe mange ikke er klar over, for har man en fordøyelses sykdom så er det jo magen vi sliter med er det ikke? Jo men, IBD er så mye mer en magesmerter. Nå må jeg pressisere at dette er inviduelt å selv om du har IBD betyr det ikke at du kommer til å slite med betennelser i ledd og kropp likevel. Så om du ikke har disse problemene så vær glad for det og håp du slipper unna.

For meg kommer det som tannværk lignende smerte i albuer, knær, fingre (spesielt tommel og pekefinger) korsrygg og nytt får året: stortåa. smerten er først bare irriterende men så øker det i itensitet. Å jeg er helt ærlig, dette går meg nesten på nærvene. Jeg sliter med å godta at årsiden hvor jeg skal ha det så vondt hver dag er her igjen. Mest av alt har jeg lyst til å flykte, flykte til sol og sommer som gir meg friheten til å kneppe knapper uten å må ha hjelp av ungene mine. For det er jo ikke bare at det er vondt, jeg blir så stiv og treg i bevegelsen samtidig.

I natt våknet jeg av at jeg drømte at noen sto og klemte alt de kunne på armene mine. Jeg husker jeg gråt i søvne og når jeg våknet forsto jeg hvorfor. Smerten var nesten umenskelig slitsom. Du vet følelsen av å presse musklene til det ytterste? Om du foreksempel holder ei bøtte vann rett ut så lenge du klarer? Den smerten og følelse av utslitte muskler våknet jeg med. Å det eneste som hjelper er varme. jeg gned på albuene samtidig som jeg desperat lette frem varmeflaskene mine. I tillegg til smertene blir jeg muskel svak i armene noe som passer utrolig dårlig med fire barn.

Jeg tror få kan sette seg inn i hvordan det er å leve med kroniske smerter. For det er så invaderende og utrolig deprimerende. Å jeg valgte i mange år å la det styre meg og livet mitt totalt. Livet mitt besto ikke av noe annet en å dyrke ensomheten, smerten og alt sykdommen hadde tatt fra meg. Det har vært en lang vei hit jeg er i dag. For jeg er opptatt av å ikke se alt sykdommen ødlegger, men alt jeg får til, på tross av den. Å nå som jeg går inn i den tøffeste tiden på året er det ekstra viktig for meg å være bevist på hva jeg tillater meg selv å bruke tid, krefter og energi på.

For nå har jeg enda mindre tid i løpet av et døgn som er "bra nok". Jeg vet at jeg må bruke tiden som er "bra nok" som om det var gull fordi det er den tiden som gir meg styrke til å holde ut de resterende timene som er rett og slett dritt vonde. Derfor smiler jeg mye, selv om tårene renner lett. Jeg er heldig å får kortison sprøyter når det blir for ille men dessverre varer det ikke så lenge av gangen før det er tilbake igjen.

Så ja, nå er høsten her igjen. Å jeg kjenner jeg ikke er klar! Jeg har mest lyst til å flykte, reise bort å aldri måtte takle noe så unødvendig å slitsomt. Men det er ikke slik mitt liv er. Jeg kan ikke flykte å det er slik min sykdom er. Derfor er det mitt annsvar å gjøre det beste ut av det livet jeg har. Å si det ikke koster meg noe er å lyve, det koster meg sinnsykt mye mer en de fleste forstår. Men jeg akter ikke å la sykdommen ta fra meg mer en nødvendig derfor gjør jeg ALT jeg kan for å tilrettelegge for at jeg best mulig ska takle den årstiden som kommer. For med tilrettelegging, hvile og en dæsj stahet så skal jeg fikse denne høsten også.

Fuck deg Crohn, du eier meg ikke!

Crohnsglede - Ida <3

I morgen tenkte jeg å skrive om noe vanskelig... Nemlig hvordan det er å føle en ikke strekker til som mamma og kjæreste på grunn av sykdom. Jeg kommer også til å stare youtube kanalen i løpet av få dager. Det har ogsaå vært spørs,ål om livesendinger så mulig jeg tar en livesending i løpet av uka. Må bare finne et tema. Kom gjerne med forslag. Nå skal jeg finne varmeflaskene mine.

Delinger settes stor pris på.

Lik meg på facebook om du har lyst til å følge meg og min personlige kamp som syk men også kampen for at andre kronikere skal få det best mulige livet de kan ha.

#ibd #ulcerøskolitt #morbuscrohn #kroniker #kroniskesmerter #pasient #høst #muskelsmerter #betennelser #livetsomkroniker #crohnsglede #fuckcrohn #senebetennelser #revmatiker #påtross #livsglede #mittliv #mittvalg #minemuligheter #ærlig #åpen #godtogvondt #foredragsholder #livsglede #facebook #youtube #instagram #Ibs #fordøyelsesykdom #følgessykdommer #18årsomsyk #mammatilfire #sykmamma #mittannsvar